Forretningslivet etter corona: Seks ting som kommer til å forandre seg

Sjelden har uttrykket «business as usual» virket mer forlokkende enn under coronapandemien. Vi lengter alle etter at alt skal bli som vanlig igjen. Lengter etter at kundene skal vende tilbake og at forretningslogikken skal bli normal igjen. Men kommer dette virkelig til å skje? Og hva kommer i så fall til å bli som vanlig og hva kommer til å forandre seg? Det skal vi prøve å forklare her.

Pandemien – en black swan

I arbeidet med bedrifter og organisasjoner har man gjerne ulike fremtidsscenarioer. I noen av disse har man inkludert en pandemi som en black swan, dvs. en hendelse som kommer helt uventet. Problemet er at ingen helt har tatt slike scenarioer på alvor. Med fasiten i hånden kan man konstatere at det burde nok man ha gjort på veldig mange hold.

En av de viktigste lærdommene fra pandemien er at man i fremtiden bør ha ferdige og ganske detaljerte planer for hvordan vi skal handle hvis slike kriser oppstår. Det gjelder naturligvis primært for statsapparatet og ulike myndigheter, men også for bedriftene.

Fremskyndet endringer som var på gang

Det er ikke til å komme fra at pandemien vil føre til nye forutsetninger og endret atferd. Slike endringer vil i mange tilfeller bestå selv når viruset ikke lenger er en akutt trussel. Det er åpenbart at pandemien fungerer som en katalysator for atferdsendringer som allerede var på gang.

Allerede nå kan vi se en tydelig effekt i form av at sparsommelighet er blitt en dyd. Under pandemien har vi lært oss å verdsette de små tingene. Å ta en spasertur i parken eller prate med en venn har plutselig blitt så mye mer verdt. Vi har også begynt å innse at det går an å være kreativ og lage ting selv i stedet for å kjøpe alt ferdig.

Én innvending er naturligvis at vi i de senere år ofte har brukt forbruk som en måte å uttrykke oss på. Det er sant, og den utviklingen kan naturligvis ikke forbindes med sparsommelighet. På den annen side har vi en ung generasjon som allerede før pandemien var opptatt av sparing og gjenbruk. Dagens 20–25-åringer har et mye sterkere fokus på sparing enn unge hadde før og pandemien har nok forsterket dette.

Digitaliseringen tar store sprang

Digitaliseringen er et annen eksempel på en utviklingstrend som har skutt enda mer fart på grunn av pandemien.

Digitaliseringen av arbeidslivet var godt i gang allerede før pandemien. Nå har den utviklingen tatt et kjempestort sprang. Når vi igjen kan bevege oss fritt rundt, kommer de fleste til å vende tilbake til sine arbeidsplasser. Vi har imidlertid økt vår kompetanse på digitale kommunikasjonsløsninger veldig raskt og vi kommer til å se at flere vil jobbe hjemmefra i større grad. Dessuten blir det nok helt slutt på korte møter innenlands der det kreves unødvendige tog- eller flyreiser for å kunne delta. Mens for internasjonale seminarer kommer webinarer ganske sikkert til å bli den nye standardformen.

Den digitale omstillingen har også gitt handelen et solid puff fremover. Selv om vi visste det fra før, er det først nå vi virkelig har lært at alt kan kjøpes på nettet. Og vi kommer nok til å fortsette med netthandelen i ganske stor grad. Det betyr at all handel må fremskynde sin digitale omstilling for å tilpasse seg til forbrukernes nye atferd.

Salg på verdifulle selskaper

Eiendomsbransjen står også overfor en utfordring når bedriftene minsker sine kontorarealer i takt med at flere jobber hjemmefra.

Vi kommer til å oppleve en ganske stor omstrukturering av gatebildet i våre byer når restauranter og andre bedrifter som er rammet hardt av pandemien, blir borte. I verste fall kommer vi til å få se en kraftig konkursbølge. Mange startups kommer til å få problemer og mange kommer til å gå under. Vi kommer nok også til å se at verdifulle selskaper med likviditetsproblemer blir kjøpt opp billig av aktører med stor kapital.

Seks ting som kommer til å forandre seg etter pandemien

1. Sparsommelighet blir en dyd

Dagens 20–25-åringer synes allerede at det er viktig å spare, gjenvinne og unngå overforbruk. Den generasjonen som nå går glipp av sin russefeiring, kommer til å bli preget av denne krisen – akkurat som de som vokste opp i skyggen av andre verdenskrig. Vi kommer til å få en ny forsiktig og krisebevisst generasjon.

2. Alvoret kommer tilbake

De ironiske 60- og 70-tallerne tar ikke noe helt alvorlig. De fleiper bort alt. Ingenting er på ordentlig og ingenting er verdt å dø for. Generasjonen som er født etter 1985, samt deres småsøsken, de såkalte millennials, er deres rake motsetning. Alt er på alvor og de forstår ikke ironi. Dette er den generasjonen som vil satse sine penger på bedrifter som vil gjøre verden bedre. Coronakrisen kommer til å forsterke den utviklingen ytterligere.

3. Skifte fra privat forbruk til offentlige investeringer

Når en ny generasjon forbrukere blir mer sparsommelige, kommer økonomien i større grad til å bli drevet av statlige investeringer. Dels finnes det et oppdemmet behov for samfunnsinvesteringer, dels kommer digitaliseringens virkelige gjennombrudd til å kreve enorme satsinger på 5G-nett og økt overføringskapasitet til boliger og arbeidsplasser. Dessuten kreves det en oppgradering av strømnettene når alt skal elektrifiseres. La oss også håpe at man benytter anledningen til å stille om til bærekraftige, grønne løsninger. På 1950- og 60-tallet investerte vi oss ut av krisen etter den andre verdenskrig. Da bygde vi infrastrukturen til et fossildrevet samfunn. Denne gangen må vi investere oss ut av den strukturen.

4.Verden blir mer polarisert

Den internasjonale handelen har ikke helt hentet seg inn igjen etter krasjet i 2008. Etter corona-pandemien går verden inn i en enda mer fragmentert og konfliktfylt fase med motsetninger i flere ulike dimensjoner – USA mot Kina, demokratier mot mer totalitære stater og spenninger innad i Europa. Det er usikkert hvordan Europas maktpolitiske posisjon kommer til å utvikle seg. En konsekvens blir at bedriftene kommer til å være forsiktige med å ha sine verdikjeder spredt over hele verden. Anskaffelser kommer i stadig større grad til å bli lokalisert nærmere.

5. Avstanden øker

Vi kommer naturligvis til å ønske å treffes fysisk. Men vi kommer til å holde større avstand, i alle fall i ganske lang tid. Den sosiale klemmingen kommer til å minske og flere møter enn tidligere kommer til å skje digitalt. Dermed blir det også færre forretningsreiser. Etter corona vil det imidlertid finnes et oppdemmet behov for privat reising som må tilfredsstilles. Det samme gjelder for kultur, fornøyelser og opplevelser. Aktørene i disse bransjene må imidlertid finne løsninger som gjør at publikum kan holde større avstand. For det kommer mange kunder til å kreve.

6. Medielandskapet forandres

Når annonseinntektene minsker i lavkonjunkturen, er det fare for at pressedøden akselererer. Hvor mange publikasjoner som forsvinner, kommer an på hvor mye samfunnet er villig til å satse for å holde liv i mediehusene. Uansett kommer medielandskapet neppe til å være det samme etter krisen som før.