Du må bruke penger for å tjene penger
Mangel på penger kan raskt kvele en nystartet bedrift. Men selv på et lavt budsjett finnes det heldigvis muligheter. Da er det er et vesentlig poeng å holde utgifter på et absolutt minimum i starten.
Det aller enkleste er å finansiere alt selv. Det gjør at ting kanskje går saktere, men gir deg full kontroll. Alternativt kan man låne penger fra familie eller venner som er en mindre rigid løsning enn et banklån.
Støtte fra f.eks Innovasjon Norge er også en mulighet. Dette er ikke så vanskelig å få som mange tror, men det kreves gjerne at prosjektet inneholder innovasjon, gjerne i form av teknologi.
Crowdfunding er en relativt ny finansieringsmetode, og mange har sikret økonomien gjennom f.eks. Kickstarter eller Indiegogo. Det er de store talls lov som gjelder: Hvis mange nok gir litt hver, kan det føre til mye penger. Det er ikke alt som er like egnet for crowdfounding, men en god idé presentert på en god måte, kan føre til store ting.
Eksterne investorer er også en mulighet. Det finnes mange enkeltpersoner eller selskaper som finansierer og/eller fungere som inkubatorer for nye ideer. Ulempen er at de forventer å bli medeiere.
Det er ganske enkelt slik at du trenger penger til markedsføring. Mye kan gjøres selv forholdsvis rimelig, men for å nå store markeder må det kapital til.
Finn en partner
Det kan være krevende å drive alt selv, og flere hoder tenker bedre enn ett. Det kan være én eller flere personer eller et selskap (som et inkubator- eller investor-selskap). Her finnes det ingen fasit, og mange har absolutt lykkes ved å gjøre alt selv i startfasen. Et eksempel på hvordan én pluss én kan bli utrolig mye mer enn to er Steve Jobs og Steve Wozniak som grunnla Apple. De drev med disruptive innovasjon uten å vite om det selv, og kombinasjonen av Wozniaks tekniske evner og Jobs’ markedsføringsevner, forandret en hel industri og på sett og vis hele verden. Hver for seg, hadde de kanskje ikke lykkes i det hele tatt.
1 prosent inspirasjon, 99 prosent perspirasjon
Ingenting går av seg selv og det er et spørsmål du må stille deg selv: Er du typen til å få et selskap opp og stå? Foretrekker du å ligge på sofaen når arbeidsdagen er over, eller er du den som alltid er i aktivitet med ett eller annet? Det er ikke til å komme unna at det er en absolutt fordel å være et arbeidsjern hvis du har ambisjoner om å bli en gründer. Thomas Edison tok dette til det ekstreme. Han sov to til fire timer per natt siden han mente søvn var sløsing med tid. I stedet for full nattesøvn, benyttet han seg av såkalte «power naps», som er å duppe av i et kort øyeblikk innimellom. På denne måten kunne han, ifølge ham selv, jobbe 20 timer i døgnet. Han mente dermed at han som 42-åring egentlig var 82, siden en vanlig 8-timers arbeidsdag ville tatt så lang tid sammenliknet med hans klokke.
Produktet er aldri ferdig, for da er det ferdig
Den gode ideen kan bare bli bedre. Hvis ikke du utvikler den, kommer noen andre til å gjøre det. På 90-tallet var Syquest synonymt med eksterne og flyttbare harddisker. Dette var før båndbredden var god nok for store filer, og Syquest var dermed standarden for å sende f.eks dokumenter til trykking. Det var store bokser, med store «kassetter» som data ble lagret på og sendt av sted. Syquest var kongen på haugen, men hvilte på sine laurbær. For plutselig kom et firma opp med en teknologi som gjorde boksene og kassettene bittesmå og mye billigere. I løpet av ett år var Syquest konkurs. Ikke sov i timen, er vel lærdommen. Stadige endringer og forbedringer er med andre ord helt avgjørende. Det samme gjelder kontinuerlig markedstilpassing. Historien om Kodak som ikke ville videreutvikle digitalkamerat de selv hadde skapt av frykt for å ødelegge markedet for film, er et klassisk eksempel. Vi vet også hvordan det gikk.
Kjenn markedet ditt
Det er fornuftig å konsentrere seg om en viss gruppe mottagere for både selve produktet eller tjenesten, ikke minst i markedsføringen. Det er mye lettere å treffe når du har mest mulig kunnskap om dem du ønsker å nå. Det er selvfølgelig forskjell på et dagligvareprodukt, som først og fremst trenger distribusjon for å nå markedet, og en nettjeneste som mest av alt krever kjennskap.
Jo mer du vet om den du snakker til, dess større er sjansen for at du blir hørt.
Iskald suksess
Her er to beslektete selskaper som med enkle grep har lykkes i eksisterende og krevende markeder.
Ben&Jerry’s ble etablert i en renovert bensinstasjon i Vermont USA i 1978 av jo fyrer, Ben og Jerry. Med et brevkurs i iskremproduksjon startet de opp produksjonen. De trodde på å lage den beste isen i verden og de trodde på rettferdighet, demokratiske verdier, klimahensyn, borgerrettigheter, fairtrade og mye annet. De praktiserer fortsatt aktiv politikk ved hjelp av et fantastisk produkt. Det var ikke tomme ord, for de leverer på disse verdiene. Kombinasjonen fungerte over all forventning. Rettferdige lønninger er også et poeng. Dette inkluderer toppsjefen som tjener langt mindre enn personer i tilsvarende stillinger i USA. Det skadet neppe at toppsjefen i mange år var norsk og sikkert en vaskekte sosialdomokrat!
Det andre eksempelet handler også om is. Den lille kiosken på Nesset i Follo sør for Oslo selger 80 000 softis hver sommer. Køen er lang for all skal ha softis akkurat her? Hemmeligheten er ikke kvalitet, for det er den samme softisen du før kjøpt andre steder. Grunnen er ganske enkelt at isen er større, visstnok Norges største. En enkel men brilliant idé som har satt kiosken på iskartet. Og pengene triller inn, for man betaler jo mer for enda mer is.
Som en oppsummering for deg med en idé til en ny bedrift i magen:
Husk at hovedmålet IKKE er å bli rik, IKKE å bli berømt – det er å løse et meningsfullt problem for andre mennesker. For det er veien til suksess.
